10 opplevelser langs Kystriksveien

Da jeg spurte magasinet Friluftsliv om de ville omtale boka mi Langt langsomt, utfordra de meg til å lage en slags «Kystriksveien 10 på topp». Her er lista over mine ti favoritter etter en fire uker lang sykkelreise (fra nord til sør).

Det blei småsei fra Saltstraumen til middag den første dagen.1. Saltstraumen

Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er et imponerende skue når den er på sitt mest intense. Fenomenet med store virvler på opptil 10 meter, og som kan bli flere meter dype, oppstår når om lag 400 millioner kubikkmeter vann hver sjette time presses gjennom det 150 meter smale sundet mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Lurt å sjekke tidevannstabellen før avreise, slik at du får se straumen når den er på sitt sterkeste.

Saltstraumen er også kjent som en svært god fiskeplass, med muligheter for å få mye og stor fisk både fra båt og fra land. Mange fiskeslag trives her. Jeg er sjøl en uerfaren fisker, og dro i land to sei til middag på mindre enn femten minutter ved å kaste fra land. Det er også mulig å dykke i Saltstraumen.

På toppen av Sandhornet.2. Sandhornet

Sandhornet rager nesten 1000 meter til værs, og ligger på Sandhornøy i Gildeskål kommune. På en godværsdag er utsikten fenomenal, og du kan se nesten hele Salten. Den anbefalte og oppmerkede ruta for de som ikke er så kjent, går fra Horsdal. Turen tar fem-seks timer.

3. Glomfjord

Det vesle industritettstedet er et godt utgangspunkt for fjellturer. Jeg lot meg fascinere veldig av trappa med 1127 trinn, som fra starten innerst ved Fykanvatnet leder vandrende opp på snaufjellet. Trappa ble i kraftutbyggingens spede barndom brukt av rallere til å frakte materialer, og går i dag for å være et av Europas best bevarte utendørs trappeanlegg. Følger du stien videre innover fra toppen av trappa, kommer du etter hvert til Storglomvassdammen, en 820 meter lang og 128 meter høy demning.

Engenbreen4. Engenbreen

Engenbreen er en arm av Svartisen, og den lavest beliggende isbreen på det europeiske fastlandet. For noen tiår siden gikk den helt ned i fjæresteinene, men har nå trukket seg et stykke tilbake. For å komme i nærkontakt med breen, tar du skyssbåten over fjorden fra Holand ved fylkesvei 17, før du går tre kilometer inn til brekanten. Muligheter for brevandring. Det er nydelig å telte nede ved fjorden, mens sprekinger med sans for spektakulære overnattingssteder nok vil foretrekke turisthytta Tåkeheimen 1073 meter over havet.

Midnattsol Lovund5. Lovund

Lovund er ei øy med et livskraftig lite samfunn nord på Helgeland, beliggende temmelig langt ute i havgapet. Turen til toppen av fjellet med samme navn som øya går for å være en av Helgelands beste toppturer. Utsikten innover mot fastlandet og alle de tusenvis av øyene i området er alene verdt reisen. Vandring og klyving rundt øya er også en spennende tur. Mange besøker Lovund i perioden rundt 14. april, Lundkommardagen. Da vender lundefuglene i titusenvis tilbake til Lovund for å hekke.

På sykkel med utsikt til De syv søstre6. Sykle på Dønna og Herøy

De snaue tre milene fra fergeleiet Bjørn på Dønna og sørover mot Herøy er blant de aller fineste sykkelstrekningene langs Kystriksveien. Veien er tilnærmet flat (med unntak av én bakke) og det er så å si ingen biler. De syv søstre på fastlandet viser seg fram i all sin prakt om du er heldig med været. Test gjerne fiskelykken i Åkviksundet under brua som forbinder Dønna og Herøy. Mulighet for å leie kajakk på Herøy. Eller hva med en tur til topps på den 858 meter høye Dønnamannen? På en ordentlig sommerdag, er en avstikker til sandstranda Breivika på Dønnas ytterside absolutt verdt turen. Se opp for harer!

Vega7. Vega

I 2004 fikk Vegaøyan plass på UNESCOs liste over verdensarv, som inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur- eller naturverdi i en global sammenheng. Samspillet mellom ærfuglen og mennesket er sentralt i verdensarvstatusen til Vega, med mulighet for å se dette på nært hold ved å besøke dunværet Lånan. Museet E-huset gir også en fin innføring i bakgrunnen for verdensarven. Ellers er Vega flat og fin å sykle på, og har gode muligheter for bading, padling, fisking og fotturer. Restauranten på Vega havhotell går for å være en av landsdelens beste.

Hullet i Torghatten.8. Torghatten

Torghatten, fjellet med det særprega hullet tvers gjennom, går for å være et av landets mest spektakulære naturfenomener. Anslagsvis 100.000 mennesker besøker stedet hvert år. Sjølve turen opp fra veien er ikke lang, og tar kun femten-tjue minutter. Du kan gå gjennom fjellet og fortsette rundt på den andre siden. Når du først er i området, anbefaler jeg også en tur opp på toppen av fjellet Torghatten. Sjøl med den beskjedne høyden på 258 meter over havet er utsikten veldig god i alle retninger. Følg merket sti.

Spesiell natur på Leka9. Leka

I 2010 ble øya Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. Leka er det eneste stedet i landet, og et av få steder på hele planeten, hvor vi kan foreta en geologisk reise inn i jordas indre, gjennom havbunnen og inn i mantelen, som ligger under jordskorpa. Det vi ser, er at jordas indre rett og slett er synlig på overflata. Den steinete overflata i rødt, rustbrunt og oransje er virkelig fascinerende. Den to mil lange veien rundt øya gir et godt overblikk over den spennende geologien og er samtidig en riktig fin sykkeltur.

En pust i bakken på vei mot Abelvær.10. Landnamsvegen

Landnamsvegen er den 37 kilometer lange strekningen fra Rørvik i Vikna til Abelvær i Nærøy. Med unntak av området rundt Rørvik er det en svært fredelig vei, der du kan forvente å se flere kyr enn biler. Veien slynger seg gjennom landskapet langs grønne enger, skog, fjæresteiner og strender.

Aktuelle lenker

kystriksveien.no
visitmeloy.no
ut.no
rocksnrivers.no
lovund.no
visitvega.no
lanan.no
visittorghatten.no
landnamsvegen.no

Kart over de ti stedene

Publisert i Bokprosjekt: Kystriksveien, Ut på sykkeltur/tur | Legg igjen en kommentar

Fra Røros til Oppdal på sykkel

I august i år brukte jeg tre dager på å sykle fra Røros til Oppdal, hovedsakelig på seterveier og fjellveier. En super tur med variert natur. En og annen bakke var det også.

Vurderer du å sykle denne turen sjøl, finner du gps-spor i kart, samt høydeprofil her. Syklistenes Landsforening har også noe faktainformasjon om turen.

En god gjeng kyr holdt meg med selskap på seterveiene mellom Dalsbygda og Vingelen.

En god gjeng kyr holdt meg med selskap på seterveiene mellom Dalsbygda og Vingelen.

Helt greie omgivelser.

Helt greie omgivelser.

Middag og en pust i bakken på Vingelen.

Middag og en pust i bakken på Vingelen.

Savalen, ei populær fjellbygd og en stor innsjø med samme navn.

Savalen, ei populær fjellbygd og en stor innsjø med samme navn.

Et sykkelveivisningsskilt slapper av i blåbærlyngen.

Et sykkelveivisningsskilt slapper av i blåbærlyngen.

Noen drøye bakker opp til Einunndalen. Belønninga er fredelige fjellveier i storslått seterlandskap.

Noen drøye bakker opp til Einunndalen. Belønninga er fredelige fjellveier i storslått seterlandskap.

Romsdalssetra i Einunndalen har åpen servering med mye godt i sommersesongen.

Romsdalssetra i Einunndalen har åpen servering med mye godt i sommersesongen.

Einunndalen er Norges lengste seterdal, og svært velegna for sykkelturer.

Einunndalen er Norges lengste seterdal, og svært velegna for sykkelturer.

Etter utseendet på skiltene å dømme, kan det gå hardt for seg her oppe på snaufjellet i overgangen mellom Einunndalen og Setaldalen.

Etter utseendet på skiltene å dømme, kan det gå hardt for seg her oppe på snaufjellet i overgangen mellom Einunndalen og Setaldalen.

En smårøff tre kilometer lang kjerrevei knytter sammen Setaldalen og fjellveien fra Oppdal (via Orkelsjøen). Ei lita elv uten bru må forseres.

En smårøff tre kilometer lang kjerrevei knytter sammen Setaldalen og fjellveien fra Oppdal (via Orkelsjøen). Regn med å bli blaut på beina, ei lita elv uten bru må nemlig forseres.

Les også: Erfaringer med UT-appen som kart på sykkeltur.

Publisert i Fotoessay, Ut på sykkeltur/tur | Legg igjen en kommentar

Erfaringer med UT-appen som kart på sykkeltur

Ut.no-appen fungerte fint på sykkeltur. I hvert fall i fint vær.

UT.no-appen fungerte bra på sykkeltur. I hvert fall i fint vær.

På sykkeltur på ukjente trakter har jeg vanligvis med meg et papirkart av et eller annet slag. Jeg er ikke av dem som raskest tar i bruk ny teknologi, men på en tredagerstur fra Røros til Oppdal ville jeg teste ut om kartappen til UT.no på smarttelefonen kunne duge som kartløsning på sykkeltur.

Turen gikk stort sett på seterveier og fjellveier der jeg er lite kjent. Strekningen inneholdt også mange kryss, og noen steder var det muligheter for å velge mellom flere traseer. Altså var behovet for et godt kart stort.

Hvordan få tak i kart

Har du ikke appen UT.no installert, laster du den ned i app-butikken til telefonen din. Kartet på UT-appen fungerer sjølsagt når telefonen din er i et område med dekning. Men den kan også fungere i områder uten dekning, noe som i tillegg sparer deg for kostnader til datatrafikk. Du må da gjøre noen forberedelser før du drar hjemmefra. På ut.no kan vi lese

“Appen husker kartutsnittene du har åpnet i appen. Hvis du navigerer deg langs et turforslag vil appen huske kartbildene slik at du kan bruke dem selv uten dekning.

Husk at hvis du vil ha med deg alle kartnivåene må du zoome deg igjennom kartnivåene for å hente alle lag. Du kan lett kontrollere at du har fått med deg alle kartene du vil ha ved å sette mobilen i flightmodus.”

Jepp, så enkelt. Jeg sveipa gjennom ruta mi, og vips var kartet klart.

Kartet i bruk

Det er lett å navigere seg rundt i kartet. Det er også enkelt å zomme inn for å se detaljer eller ut for å skaffe oversikt. I øvre kant av kartet ser du også en avstandsindikator. Med GPS-en på telefonen påslått, er det også veldig greit til enhver tid å se hvor du befinner deg. Et blått symbol på kartet angir din posisjon.

Dagens telefoner har ikke all verdens med batterikapasitet. Min, en Samsung Galaxy S3, er intet unntak. Med normal bruk lader jeg den omtrent hver 36. time. På en tredagerstur må den altså lades én gang, som jeg på min tur la inn omtrent halvveis, i hotellresepsjonen på Savalen. Trenger du ikke telefonen til annet enn kartet, kan du sette den i flymodus. Kartet og GPS fungerer likevel, og strømforbruket går ned. En mer fleksibel løsning for lading er å ha med en mobil batterilader.

De to første dagene på turen min var det oppholdsvær. Da fungerte kart på telefonen supert. Den siste dagen regna det temmelig hardt og var samtidig småkaldt. Med våte hansker på, blei det straks verre å bruke den. En løsning kan være å putte telefonen i en plastpose for å beskytte mot regnet. Uansett må hanskene av for å bruke den. Det var en utfordring jeg ikke fant noen god løsning på.

Oppsummering

I godt vær fungerte denne kartløsninga aldeles utmerka for meg, enkelt og praktisk. Jeg kommer helt sikkert til å bruke den igjen, både på kortere og lengre turer. Hvordan jeg skal løse bruken i våtere vær, må jeg gruble litt mer på.

Publisert i Tips til sykkelturen | 1 kommentar

Stisykling på Vassfjellet

Et tiår etter de fleste andre sykkelinteresserte har det begynt å gå opp for meg at det er morsomt å sykle på stier. På og i nærheten av Melhus, hjemstedet mitt, finnes det en rekke muligheter for å stisykle, deriblant Vassfjellet.

Sommerens andre tur dit filma jeg også, med kona i hovedrollen.

Vil du gjøre denne turen i samme trasé, har jeg lagt inn gps-spora tur med kart på lommekjent.no.

Rutebeskrivelse

Melhus sentrum er et greit utgangspunkt for en sykkeltur på Vassfjellet. Først sykler du sju lette kilometer sørover til Kvål. Der begynner den sju kilometer lange grusveien, som fører deg helt til toppen, 710 meter over havet. Godt skilta oppover, med et unntak: Hold til venstre i krysset etter en drøy kilometer. Regn med en times tid med tråkking fra Kvål og opp, mye avhengig av form sjølsagt.

Herfra venter eventyret på stier. På baksida ned mot Klæbu, følger du merka sti, som er enkel å følge mot toppen av skianlegget. Litt bæring blir det i begynnelsen for den som ikke er så erfaren med å sykle på stier. Etter skiheisene fortsetter du på stien 200-300 meter, før du skrår slakt ned mot høyre (vanskelig å finne stien, men går greit å ta seg fram i terrenget også). Her går det bratt nedover et lite stykke i ytterkanten av skiløypene. Snart kommer du inn på en større sti, som også flater ut. Nå blir det lengre sykkelbare partier med mulighet for fin flyt. Se opp for djupe bekker som plutselig dukker opp.

Etter hvert blir stien avløst av en grusvei. Denne kan du følge helt ned til Tanem, eller du kan etter om lag en kilometer på grusveien ta av til venstre over ei lita bru og sykle et nytt lengre stiparti, som stort sett lar deg bli på sykkelsetet sjøl om du ikke er en ekspert i terrenget. Skikkelig tøft!

Vel nede på Tanem har du noen lettsykla kilometer igjen tilbake til Melhus.

Publisert i Ut på sykkeltur/tur | Legg igjen en kommentar

Svært lesverdig sykkelreiseskildring

JanaparSommertid er lesetid. Nå har jeg lest om britiske Tom Allens fantastiske sykkelreise fra England gjennom Europa til Midt-Østen og Afrika. Han har laga både film (som jeg har skrevet om tidligere) og bok om turen sin. Begge har fått navnet Janapar, som betyr reise på armensk.

Filmen handler i stor grad om Toms møte med armenske Tenny, som han møter i Yerevan og forelsker seg i, og hvordan forholdet utvikler seg. Filmen er nesten mer en kjærlighetshistorie enn en reiseskildring.

Boka går langt mer i dybden. Den handler om 23 år gamle Tom, og hans søken etter mening og retning i livet. Vi følger Toms reise gjennom nye land, i møter med mennesker, natur og situasjoner. Men mest av alt møter vi Tom på et mentalt plan. Han bruker mye plass på å skildre tankene og følelsene sine underveis, hva opplevelsene gjør med han, hvordan han utvikler seg som menneske som følge av det han erfarer, hvordan han gradvis forandrer seg. Han lar oss lesere komme veldig tett på, du får følelsen av at det er lite han ikke deler. Hans evne til å reflektere over seg sjøl og livet er virkelig god, og gjør boka svært lesverdig, enten du er interessert i lange sykkelturer eller ikke.

Og slik god litteratur kan være på sitt beste, får boka deg til å tenke gjennom ditt eget liv og dine egne valg. I hvert fall hadde boka den effekten på meg. Den inspirerer til å drømme og til å gjøre noe med drømmene.

Anbefales varmt!

Toms blogg er også definitivt verdt å følge om du er interessert i lange sykkelturer. Her finner du også mer info om boka.

Publisert i Grom reiselitteratur | Legg igjen en kommentar

Erfaringer med Ortlieb sykkelvesker

kjerknesvagenDa jeg i 2001 begynte å interessere meg for lange sykkelturer, kjøpte jeg et par sykkelvesker av typen Ortlieb Back-Roller Classic.

I åra som er gått vil jeg anslå at jeg har brukt dem i drøyt hundre døgn på lengre sykkelturer med en eller flere overnattinger. I tillegg har jeg brukt dem hundrevis av ganger på dagsturer, handleturer og sykling til og fra jobb. Følgelig er veskene brukt i all slags vær, inkludert regn av typen der det føles som om du får himmelen i hodet.

Egenskaper

Produsenten hevder veskene er vanntette. Jeg har aldri opplevd at noe inne i veskene er blitt vått. Produsentens ord holder altså vann, bokstavelig talt. Vanntette vesker er en egenskap jeg verdsetter svært høyt på sykkelturer.

En pust i bakken på vei mot Abelvær.Slitestyrken vurderer jeg også til å være svært god. Jeg har brukt veskene mine mye, og tidvis også temmelig hardt. Sjøl etter mange års bruk bærer de veldig lite preg av slitasje.

Veskene er enkle å hekte av og på bagasjebæreren. Festeanordningen på veskene er enkel å justere slik at den passer perfekt til din sykkel. Veskene har også en praktisk bærestropp om du har behov for å bære med deg veskene.

Refleksene på veskene er kjekke å ha om du sykler i mørket eller gjennom tunneler.

En produktvurdering bør jo inneholde både positive og negative egenskaper. Har jeg virkelig ingenting negativt å bemerke? Nei, egentlig ikke. Vel, på tur i Nederland nylig passa ikke veskene på de brede bagasjebærerne folk vanligvis bruker der. Men nyere versjoner av modellen jeg har skal visstnok ha en mer fleksibel festeanordning. Så da er vel den saken grei også.

Enkelte andre syklister jeg har prata med opp gjennom åra, syns at prisen på veskene er i drøyeste laget. Med en pris per par på 1200-1500 kroner mener jeg prisen er helt grei sett opp mot hva du får.

Konklusjon

Disse veskene er vanntette, tåler røff behandling og gir etter min mening svært god valuta for pengene. En stabil og trofast følgesvenn på sykkeltur. Anbefales varmt.

En rekke norske butikker og nettbutikker selger Ortliebs sykkelvesker. Et Google-søk på “Ortlieb sykkelvesker” gir mange relevante treff.

Les også: Henger eller vesker på sykkelturen?

Publisert i Sykkelutstyr | Legg igjen en kommentar

Hvordan føles det å gi ut bok?

BokstabelForrige helg kunne jeg endelig holde den ferdige boka mi i hånda. Se på den, bla i den, kjenne på lukta av ferskt papir. Drøye to år med ideer, tanker, planlegging, lesing, reising og skriving har materialisert seg i form av et fysisk produkt, den trykte boka.

- Hva føler du nå?, må ofte idrettsutøvere svare på rett etter målgang, og gjerne før de har fått igjen pusten og rukket å tenke særlig mye over prestasjonen sin. Den litterære varianten av spørsmålet, “Hvordan føles det å ha gitt ut bok?”, har jeg gjentatte ganger svart på den siste uka.

- Det er stas og det er godt å være ferdig, har jeg sagt.
- Jeg er letta over at boka faktisk ser bra ut, og ikke hjemmesnekra, har jeg også sagt.
- Jeg er stolt og tilfreds, har jeg nok ikke sagt til noen, men jeg har vært det likevel.

Noen ganger de siste par årene har jeg tenkt på hvordan det ville bli å stå der med den ferdige boka. Men den ekstatiske gledesfølelsen jeg hadde sett for meg, er uteblitt. Det var et mye større (og viktigere) øyeblikk da utgiveren min, Kystriksveien Reiseliv, sa ja til å gi ut boka. Det var stort. Det var da jeg skjønte at prosjektet mitt kom til å bli noe av, at det denne gangen ikke bare kom til å bli med praten. De siste månedene har det vært mye jobb med teksten og bildene, designvurderinger og korrekturlesing. Framover blir det markedsføring og salg. Det at boka nå er ferdig trykt og levert, har jeg de siste dagene mest betrakta som ett av mange ledd i en bokutgivelse.

Et annet forhold som muligens, kanskje sannsynligvis, kommer til å endre mitt framtidige svar på hvordan det føles å gi ut bok, er hvordan boka blir tatt imot.

Har jeg skrevet noe som er verdt å lese? Eller mener leserne det er bortkasta tid og penger?

Hva anmelderne skriver, har antakelig mest å si for salget, og jeg er sjølsagt spent på omtalene. Men jeg kjenner jeg er vel så nysgjerrig på hva «den vanlige» leseren mener, hvem enn det måtte være.

På et enda mer elementært nivå: Kommer noen til å lese boka i det hele tatt? Sjølve skriveprosessen ga ordentlig mersmak og var en god opplevelse i seg sjøl, men jeg skrev ikke boka for min egen del. Jeg vil at den skal bli lest.

De siste to årene har teksten vært min. En håndfull personer har lest hele eller deler av teksten underveis, og gitt sine tilbakemeldinger. Nå er teksten overlatt til andre og deres fortolkninger. Det er nok det mest spennende med å gi ut bok.

Publisert i Bokprosjekt: Kystriksveien | Legg igjen en kommentar